Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

bråte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broti; av bryte

Betydning og bruk

  1. haug av treavfall;
    kvist og annet skogs- eller hageavfall
    Eksempel
    • brenne bråte
  2. avbrent stykke i skogen;
    åpen rydning
  3. stor mengde
    Eksempel
    • en bråte med folk

dunge 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dynge (1

Betydning og bruk

  1. ihopsamlet haug (2)
    Eksempel
    • en dunge med klær;
    • stoffene lå i en uformelig dunge utover bordet;
    • dunger med snø
  2. haug med avfall;
    Eksempel
    • avfallet ble liggende i en dunge
  3. Eksempel
    • vi har fått en dunge med rebeller

Faste uttrykk

vrimmel

substantiv hankjønn

Opphav

av vrimle

Betydning og bruk

stor mengde (i bevegelse);
Eksempel
  • havne midt i en vrimmel av folk;
  • komme bort fra hverandre i vrimmelen;
  • en vrimmel av nye påfunn

smale 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med smale (3

Betydning og bruk

flokk, bråte
Eksempel
  • det kom en hel smale

bråtebrenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende;
jamfør bråte (1)

bråtebruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: driftsmåte der en hogde ned skog, brente avfallet og sådde korn i asken;
jamfør bråte (2)

bråtebrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å brenne bråte (1);
brann i bråte
Eksempel
  • ingen bør drive med bråtebrann