Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

binde fast med tau eller lignende;
vikle (1), vinde (2, 1)
Eksempel
- surre noe på biltaket;
- dekkslasten måtte surres;
- surre et skjerf rundt halsen
binde sammen
Eksempel
- pakken var dårlig surret

tjore

verb

Betydning og bruk

binde dyr med tjor
Eksempel
- tjore oksen forsvarlig;
- stå tjoret
binde fast;
forankre (2), feste (2, 1)
Eksempel
- tjore båthuset til knausen;
- tjore fast løse gjenstander

seise

verb

Opphav

gjennom lavtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Betydning og bruk

stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
i sjømannsspråk: binde fast, surre

fotbånd, fotband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd til å binde fast fot (på dyr eller fange)

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

legge et lag over eller på;
dekke (2, 1)
Eksempel
- badet var belagt med fliser
oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
Eksempel
- hotellet er fullt belagt
underbygge;
dokumentere
Eksempel
- ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
- belegge med sitater;
- belegge en påstand med statistikk
binde fast;
fortøye
Eksempel
- belegge båten

behefte

verb

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Eksempel
- han har beheftet eiendommen sterkt;
- leiligheten er beheftet med gjeld
forbundet med noe negativt;
belemret med
Eksempel
- en prognose beheftet med usikkerhet;
- rapporten er beheftet med en rekke faktafeil