Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

bakside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. side som vender bakover
    Eksempel
    • baksiden av arket
  2. i overført betydning: den uheldige siden ved noe
    Eksempel
    • den nye ordningen har en bakside

Faste uttrykk

  • medaljens bakside
    ulempen eller skyggesiden ved noe
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

vrangmaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

maske (2 som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
jamfør vrang (2);
til forskjell fra rettmaske
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

tungespiss-r

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

r-lyd artikulert med tungespissen mot baksiden av tennene i overmunnen, til forskjell fra skarre-r
Artikkelside

speil

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lavtysk spegel; fra latin speculum

Betydning og bruk

  1. blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
    Eksempel
    • se seg i speilet;
    • henge opp et nytt speil
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrenset overflate

Faste uttrykk

  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget
Artikkelside

bakpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på (noe som befinner seg i bakre enden)
    Eksempel
    • stå bakpå lasteplanet
  2. brukt som adverb: på noe som befinner seg bak;
    på baksiden av
    Eksempel
    • sitte bakpå;
    • komme seg bakpå noen

Faste uttrykk

  • legge seg bakpå
    i lagidrett: spille defensivt
    • legge seg bakpå for å forsvare ledelsen
Artikkelside