Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

argumentasjon

substantiv hankjønn

Uttale

argumentasjoˊn

Opphav

av latin argumentatio

Betydning og bruk

framføring av argumenter;

måte å argumentere på;

bevisføring

Eksempel

saklig argumentasjon

sofist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

omvandrende lærer i antikkens Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
person som villeder andre ved hjelp av spissfindigheter og logiske feilslutninger;
en som legger vekt på uvesentlige detaljer;
flisespikker, ordkløyver

koherens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av cohaerere ‘henge sammen’

Betydning og bruk

sammenheng, for eksempel i tekst, tale eller argumentasjon

koherent

adjektiv

Opphav

jamfør koherens

Betydning og bruk

som stemmer overens;
sammenhengende
Eksempel
- koherent argumentasjon
i fysikk: som foregår med samme frekvens
Eksempel
- koherente svingninger

argumentering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

argumenteˊring

Betydning og bruk

det å argumentere;

renslig, reinslig

adjektiv

Opphav

av ren

Betydning og bruk

som er eller holder seg ren;
som er opptatt av å ha det rent rundt seg;
hygienisk
Eksempel
- være renslig
om husdyr: som ikke gjør fra seg innendørs;
stueren (1)
om barn: som ikke bruker bleier lenger
moralsk ren;
hederlig (1), redelig
Eksempel
- renslig argumentasjon;
- han er renslig i alt han foretar seg;
- de håper på en renslig valgkamp