Bokmålsordboka
argumentere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å argumentere | argumenterer | argumenterte | har argumentert | argumenter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
argumentert + substantiv | argumentert + substantiv | den/det argumenterte + substantiv | argumenterte + substantiv | argumenterende |
Uttale
argumenteˊreOpphav
gjennom tysk argumentieren; fra latinBetydning og bruk
komme med argumenter
Eksempel
- argumentere imot noe