Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

anklager

substantiv hankjønn

Opphav

av anklage (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • den offentlige anklager;
  • anklageren la fram beviser

anklage 2

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • anklage noen for noe;
    • anklage seg selv;
    • du har ikke noe å anklage meg for
  2. Eksempel
    • bli anklaget for grovt tyveri
    • brukt som substantiv:
      • anklagede var 20 år gammel

anklage 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • anklagen lød på forsettlig drap;
    • sette under anklage
  2. Eksempel
    • det ble rettet sterke anklager mot styret

stå standrett

Betydning og bruk

måtte forsvare seg mot grove anklager;
Eksempel
  • de måtte stå standrett for ledelsen

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove anklager
    • de måtte stå standrett for ledelsen

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn

korrupsjonssak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak som gjelder (anklager om) korrupsjon

aktor

substantiv hankjønn

Uttale

akˊtor, i flertall akˊtorer eller  aktoˊrer

Opphav

fra latin ‘handlende person’; beslektet med agere

Betydning og bruk

offentlig anklager i en straffesak;
motsatt forsvarer