Bokmålsordboka
tiltale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltale | tiltaler | tiltalte | har tiltalt | tiltal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltalt + substantiv | tiltalt + substantiv | den/det tiltalte + substantiv | tiltalte + substantiv | tiltalende |
Opphav
av tale (2Betydning og bruk
- henvende seg til
Eksempel
- de tiltalte hverandre med etternavn – henvendte seg til hverandre
- jur. sette under tiltale, anklage
Eksempel
- være, bli tiltalt for drap
- brukt som substantiv: person som er tiltalt i en rettssak
- vitne til fordel for den tiltalte – den anklagede
- virke lokkende
Eksempel
- føle seg tiltalt av noe – tiltrukket