Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

vippe 3

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg opp og ned eller fram og tilbake (med lett og rask bevegelse)
    Eksempel
    • linerla vippet med stjerten;
    • sitte og vippe på stolen
  2. i overført betydning: bevege seg fram og tilbake mellom to tilstander;
    vakle
    Eksempel
    • det vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall
  3. flytte seg brått fra én posisjon til en annen (rundt et midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Eksempel
    • bilen vippet rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    bevege noe opp og ned;
    Eksempel
    • vippe noen over ende
  5. sende noe av gårde med én rask bevegelse
    Eksempel
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    1. sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    2. bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti

sjangle

verb

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Eksempel
    • han er så full at han sjangler
  2. slingre hit og dit
    Eksempel
    • bilen sjangler

rage 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som rave (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kom ragende

dravat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra portugisisk travados ‘voldsom kastevind, orkan’

Betydning og bruk

  1. mest i overført betydning: puff, støt, slag som får en til å vakle
  2. sjelden: kastevind;
    voldsomt og plutselig uvær til sjøs

rigle

verb

Betydning og bruk

stå ustøtt;
vakle, rugge

rugl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rugle (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for en gruppe forkalkede, knudrete rødalger

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge, stå eller gå ustøtt;
vakle

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar