Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
46 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
vårsesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sesong
(1)
i vårhalvåret
Eksempel
fotballaget hadde en god
vårsesong
Artikkelside
tyvfisker
,
tjuvfisker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som fisker uten fiskekort eller utenfor sesong
Artikkelside
spillesesong
,
spellesesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sesong
(1)
da teatrene spiller
eller
serien
i en idrett pågår
Artikkelside
skisesong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid på året da en kan gå på ski
;
jamfør
sesong
(1)
Eksempel
nå venter vi bare på skisesongen
Artikkelside
få fornyet tillit
Betydning og bruk
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
;
Se:
fornye
Eksempel
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
dryle på
Betydning og bruk
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
;
Se:
dryle
Eksempel
motivasjon til å dryle på med ny sesong
Artikkelside
dryle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
dryle ballen i mål
;
dryle frisbeen av gårde
føre hardt mot eller ned i
;
slå
(
2
II
, 1)
Eksempel
de drylte løs på hverandre
;
få hodet drylt ned i asfalten
;
dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
bevege seg raskt
Eksempel
de drylte av gårde på hver sin sykkel
Faste uttrykk
dryle på
arbeide (videre) med høy intensitet
;
fortsette ivrig
;
kjøre på
motivasjon til å dryle på med ny sesong
dryle til
slå eller sparke hardt
det var like før vi drylte til hverandre i trynet
;
dryle til ballen
Artikkelside
fornye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre ny igjen, bytte ut
Eksempel
fornye
møblementet
;
fornye maskinene
brukt som adjektiv:
etter
fornyet
overveielse
;
med fornyet kraft la de i vei
;
se på noen med fornyet interesse
etablere på nytt
;
gjøre gyldig på nytt
;
forlenge
(1)
Eksempel
fornye
et vennskap
;
fornye en kontrakt
;
passet må fornyes hvert tiende år
Faste uttrykk
fornye seg
gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
fornye seg hos frisøren
;
miste evnen til å fornye seg
;
bli tvunget til å fornye seg
få fornyet tillit
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
bite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bíta
Betydning og bruk
sette tennene i
Eksempel
bite
negler
;
hunden bet meg
;
bli bitt av mygg
lage (noe) eller nå et resultat med å
bite
(1)
Eksempel
bite hull i noe
om fisk: ta agnet
Eksempel
fisken biter
om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
Eksempel
ljåen biter godt
forårsake smerte
;
trenge inn
Eksempel
kulda biter
Faste uttrykk
bite fra seg
forsvare seg, ta igjen
laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
bite hodet av all skam
undertrykke skamfølelsen
bite i det sure eplet
finne seg i noe en ikke liker
bite i gresset
tåle nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i seg
undertrykke, holde tilbake
hun måtte bite i seg all stolthet
bite på
la seg narre
de bet på spøken
ha virkning på
alderen biter ikke på henne
bite seg fast
sette seg fast
;
bli værende
arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
bite seg merke i
legge merke til
det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
bite tennene sammen
ta seg sammen
;
holde ut
noe å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffe og noe å bite i
når krybben er tom, bites hestene
knappe kår volder strid
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
Betydning og bruk
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår
;
kalenderår
Eksempel
året er inndelt i tolv månder
;
i begynnelsen av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tjene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
laget har hatt en bra sesong dette året
tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
Eksempel
barnet fyller snart to år
;
en tre år gammel hund
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
en blir eldre for hvert år som går
tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang
;
jamfør
skoleår
(1)
år
(1)
med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomener
Eksempel
2020 ble et middels år for bedriften
;
firmaet har hatt et godt år
som etterledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
Faste uttrykk
dra på årene
eldes
forrige år
året som var
;
i fjor
;
forkortet
f.å.
antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
fylle år
ha fødselsdag
i år
i inneværende år
i år er skolen hundre år
med årene
etter som årene går
;
med alderen
oppgavene er blitt mer varierte med årene
;
en blir ikke yngre med årene
oppe i årene
forholdsvis gammel
til års
oppe i årene
;
eldre, gammel
vi er blitt noe til års
til neste år
til års kan vi ta flere sykkelturer
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100