Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

bevege seg fram og tilbake på samme sted;
sette i gyngende bevegelse;
gynge (2, 1), vogge (2
Eksempel
- båten rugget;
- sitte og rugge i stolen;
- han har rugget barnet i søvn
få til å flytte seg;
rikke (1), rokke (2, 1)
Eksempel
- rugge en stein
gå med voggende gange
Eksempel
- han rugget oppover bakken;
- hun kom ruggende