Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

forvitring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
  2. Eksempel
    • forvitring av det norske shipping miljøet;
    • oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier

torvjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jord av eller med torv (1)
Eksempel
  • torvjorda tørker ut raskere enn vanlig jord

snarvei, snarveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er kortere eller raskere enn den vanlige og mest brukte veien;
    Eksempel
    • en snarvei gjennom skogen
  2. i IT: tastekombinasjon på tastatur eller ikon (3) som gir raskere tilgang til noe;
    Eksempel
    • snarveien Ctrl+c brukes for å kopiere;
    • legge til en snarvei på skrivebordet
  3. i overført betydning: lettvint metode for å oppnå noe på kortere tid
    Eksempel
    • eleven tok en snarvei ved å kopiere leksene;
    • det fins ingen snarvei til evig ungdom

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

skynde

verb

Opphav

norrønt skunda, skynda

Betydning og bruk

bevege seg raskere
Eksempel
  • vi skynder videre med raske skritt

Faste uttrykk

  • skynde fram
    få noe til å skje tidligere enn planlagt;
    jamfør framskynde
  • skynde på
    sette opp farten på;
    jamfør påskynde
  • skynde seg
    komme seg raskt av gårde eller i gang med noe;
    være snar
    • hun ville rekke det hvis hun skyndte seg

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig

overraske

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘være raskere enn’

Betydning og bruk

  1. komme uforvarende over;
    komme over, overrumple
    Eksempel
    • vi ble overrasket av snøstorm
  2. gjøre forundret;
    forbause sterkt
    Eksempel
    • resultatet overrasket alle

Faste uttrykk

  • overraske med
    glede (noen) med (noe uventet)

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

supersonisk

adjektiv

Opphav

av super- og sonisk

Betydning og bruk

som beveger seg raskere enn lyden;
jamfør overlydsfly
Eksempel
  • supersoniske fly