Bokmålsordboka
skynde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skynde | skynder | skyndet | har skyndet | skynd! |
| skyndte | har skyndt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skyndet + substantiv | skyndet + substantiv | den/det skyndede + substantiv | skyndede + substantiv | skyndende |
| den/det skyndete + substantiv | skyndete + substantiv | |||
| skyndt + substantiv | skyndt + substantiv | den/det skyndte + substantiv | skyndte + substantiv | |
Opphav
norrønt skunda, skyndaBetydning og bruk
bevege seg raskere
Eksempel
- vi skynder videre med raske skritt
Faste uttrykk
- skynde framfå noe til å skje tidligere enn planlagt;
jamfør framskynde - skynde påsette opp farten på;
jamfør påskynde - skynde segkomme seg raskt av gårde eller i gang med noe;
være snar- hun ville rekke det hvis hun skyndte seg