Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begrunnelse

substantiv hankjønn

Uttale

begrunˊnelse

Opphav

Betydning og bruk

det som oppgis som grunnen til noe;

argument, grunngivning, motivering

Eksempel

hvilken begrunnelse gav han?
hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt;
en dårlig begrunnelse

grunngivning, grunngiving, grunngiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grunn som oppgis for noe;

begrunnelse, forklaring, argument

Eksempel

hvilken grunngivning gav hun?