Bokmålsordboka
begrunnelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en begrunnelse | begrunnelsen | begrunnelser | begrunnelsene |
Uttale
begrunˊnelseOpphav
av begrunneBetydning og bruk
det som oppgis som grunnen til noe;
Eksempel
- hvilken begrunnelse gav han?
- hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt;
- en dårlig begrunnelse