Bokmålsordboka
grunngivning, grunngiing, grunngiving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunngiing | grunngiingen | grunngiinger | grunngiingene |
| en grunngiving | grunngivingen | grunngivinger | grunngivingene | |
| en grunngivning | grunngivningen | grunngivninger | grunngivningene | |
| hunkjønn | ei/en grunngiing | grunngiinga | grunngiinger | grunngiingene |
| ei/en grunngiving | grunngivinga | grunngivinger | grunngivingene | |
| ei/en grunngivning | grunngivninga | grunngivninger | grunngivningene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- hvilken grunngivning gav hun?