Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tankefrihet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

frihet til å ha de politiske og religiøse meningene en vil;

talerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. massemedium eller gruppe som bringer videre meningene til en bestemt person, gruppe eller institusjon;
    Eksempel
    • avisen fungerer som partiets talerør;
    • organisasjonen er et talerør for de unge
  2. rør (1, 1) til å snakke gjennom
    Eksempel
    • sende beskjeder via et talerør

taleorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. organ (1) i kroppen som en bruker når en snakker
    Eksempel
    • få slitasje på taleorganene
  2. massemedium eller gruppering som sprer meningene til en bestemt person, institusjon eller gruppe;
    Eksempel
    • organisasjonen er taleorgan for sine medlemmer

pakke inn

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. legge omslag rundt
    Eksempel
    • de pakket inn gavene
  2. gjøre budskap utydelig;
    Eksempel
    • han pakker aldri inn meningene sine

hardere/kraftigere/sterkere lut

Betydning og bruk

kraftigere virkemiddel;
Se: lut
Eksempel
  • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
  • for å endre meningene må det kraftigere lut til

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

  1. det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
    det å være tung;
    vekt
    Eksempel
    • måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
    • taket kollapset under tyngden av snøen;
    • han la hele tyngden mot døra
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Eksempel
    • uttale ordet med tyngden på første stavelse
  4. følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • kjenne tyngden av ansvaret;
    • under tyngden av økonomiske bekymringer
  5. stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
    Eksempel
    • ha politisk tyngde;
    • en professor med stor faglig tyngde;
    • meningene hans har stor tyngde
  6. i bestemt form entall: mesteparten, storparten
    Eksempel
    • tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

  • med full tyngde
    med full styrke;
    av full kraft

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    1. legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    2. gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    2. avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    1. samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    2. med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten

lut 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet;
    • for å endre meningene må det kraftigere lut til

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer

vatt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og nederlandsk; fra middelalderlatin wadda

Betydning og bruk

  1. (plate av) løst sammentvunne fibre, særlig av bomull
    Eksempel
    • rense et sår med vatt og jod;
    • isolere med vatt
  2. i overført betydning: noe som skåner eller demper
    Eksempel
    • pakke meningene inn i vatt