munn
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt munnr, muðrBetydning og bruk
- leppene og åpningen mellom dem;
Eksempel
- ha liten munn;
- sove med åpen munn;
- snakke med mat i munnen;
- få et stramt drag om munnen
- munn (1) som taleorgan
Eksempel
- hold munn!
- være grov i munnen;
- passe munnen sin;
- alle snakket i munnen på hverandre;
- det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
- munnen står ikke på henne
- person som en livnærer
Eksempel
- ha mange munner å mette
Faste uttrykk
- bruke munnskjenne
- han hevet aldri stemmen eller brukte munn
- gå fra munn til munnbli fortalt fra den ene til den andre
- lage munnen etter matsekkenikke forbruke mer enn en har råd til;
sette tæring etter næring - legge ordene i munnen på noenpåvirke noen til å svare slik en ønsker
- lese på munnenforstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
- leve fra hånd til munnleve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
- miste munn og mælebli stum;
ikke få fram et ord - munnen står ikkesnakker hele tiden
- munnen stod ikke på barnet hele kvelden
- slå seg selv på munnenmotsi seg selv
- snakke etter munnenjatte med
- stoppe munnen påfå til å tie
- stor i munnenskrytende, brautende
- han hadde vært litt for stor i munnen før valget
- ta bladet fra munnensnakke rett ut;
si klart ifra - ta munnen for fulllove mer enn en kan holde;
ta for sterkt i - ta ordet ut av munnen påkomme noen i forkjøpet med å si noe