Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

flamboyant

adjektiv

Uttale

flambåjan´t

Opphav

fra fransk, av flamboyer ‘flamme, blusse’

Betydning og bruk

med prangende utseende;
Eksempel
  • ikle seg et flamboyant antrekk;
  • popstjernen er kjent for sin flamboyante stil

veke, veike

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tråd eller strimmel av vevd garn som suger opp brennstoff i stearinlys eller lignende og brenner med klar flamme

stikkflamme

substantiv hankjønn

Opphav

av stikke (2

Betydning og bruk

flamme som presses ut gjennom en trang åpning

kaldrøyke, kaldrøke

verb

Betydning og bruk

røyke fisk eller kjøtt med svak varme uten flamme;
jamfør varmrøyke
Eksempel
  • makrellen var kaldrøykt

i fyr og flamme

Betydning og bruk

Se: flamme, fyr
  1. i full fyr;
    Eksempel
    • bilen stod i fyr og flamme
  2. sterkt oppglødd
    Eksempel
    • de var i fyr og flamme over seieren

lue opp

Betydning og bruk

Se: lue
  1. begynne å brenne med kraftig flamme;
  2. komme voldsomt til uttrykk;
    Eksempel
    • opprøret luet opp

flamme opp

Betydning og bruk

Se: flamme
  1. begynne å brenne kraftig igjen
    Eksempel
    • bålet flammer opp;
    • skogbranner flammet opp rundt byen
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig komme til syne
    Eksempel
    • borgerkrigen flammet opp;
    • diskusjonen flammet opp igjen;
    • lidenskapen flammet opp
  3. brått vise tegn på sterk affekt
    Eksempel
    • blikket flammet opp

stå i flammer

Betydning og bruk

stå i brann;
brenne;
Se: flamme
Eksempel
  • huset stod i flammer

blåse ut

Betydning og bruk

slukke flamme (på lys) ved å blåse på den;
Se: blåse
Eksempel
  • blåse ut et lys

blusse opp

Betydning og bruk

Se: blusse
  1. begynne å brenne kraftig (igjen);
    flamme opp
    Eksempel
    • ilden blusset opp
  2. i overført betydning: komme kraftig til uttrykk;
    ta seg kraftig opp
    Eksempel
    • striden blusset opp igjen