Avansert søk

250 treff

Bokmålsordboka 250 oppslagsord

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
Eksempel
  • det er ikke så greit, sann;
  • akk ja, sann

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
      jamfør hei (2, 2)
      • hei sann, dette gikk fort;
      • hei sann, hva er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som hilsen eller tilrop;
      hei (2, 1)
      • hei sann, hyggelig å treffe deg;
      • hei sann, mamma
  • oi sann
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • oi sann, det hadde jeg glemt;
    • oi sann, han kjørte visst på rødt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
    • men pytt sann, dette kan skje den beste;
    • pytt sann, det var verdt forsøket

hei sann

Betydning og bruk

Se: sann
  1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
    jamfør hei (2, 2)
    Eksempel
    • hei sann, dette gikk fort;
    • hei sann, hva er dette?
    • hei sann og hopp sann
  2. brukt som hilsen eller tilrop;
    Eksempel
    • hei sann, hyggelig å treffe deg;
    • hei sann, mamma

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter;
    • vi har økt tilskuddet til kommunene;
    • selskapet økte omsetningen med 20 prosent
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på

vandrefalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trekkfugl i falkefamilien som er 40–50 cm lang og kan stupe i svært høy fart;
Falco peregrinus

voldsom

adjektiv

Opphav

av vold

Betydning og bruk

  1. som bruker fysisk makt hensynsløst;
    Eksempel
    • voldsom oppførsel
    • brukt som adverb:
      • barna lekte litt for voldsomt
  2. svært sterk eller stor
    Eksempel
    • ha voldsomme smerter;
    • et voldsomt brak;
    • et voldsomt snøfall;
    • en voldsom fart
    • brukt som adverb:
      • hun er voldsomt energisk

takometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk takhos ‘fart’ og -meter

Betydning og bruk

hastighetsmåler, særlig for å måle omdreiningshastighet på motorer og maskindeler

fartsmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument som måler fart (på kjøretøy);

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • de for sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare;
    • ungene farer fra dør til dør og selger lodd
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare