Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
uroe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
avbryte fred og stillhet for
;
bry
(
2
II)
,
forstyrre
Eksempel
uroe
en som sover
få til å føle angst og uro
;
engste
,
bekymre
Eksempel
uroe seg for framtiden
;
du trenger ikke uroe deg over meg
;
episoden uroet henne
Artikkelside
dysse ned
Betydning og bruk
prøve å hindre en sak fra å bli kjent
;
Se:
dysse
Eksempel
de prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
dysse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
sammenheng
med
duse
(
2
II)
og
døs
Betydning og bruk
få til å sove med å nynne
;
bysse
(
2
II)
i søvn
Eksempel
dysse barnet i søvn
Faste uttrykk
dysse ned
prøve å hindre en sak fra å bli kjent
de prøvde å dysse ned den uheldige episoden
Artikkelside
mistro
1
I
,
mistru
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
mistillit
;
vantro
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha
mistro
til noen
;
jeg har fått mistro til dem etter den episoden
Artikkelside
granske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
grann
(
2
II)
med
betydning
‘tydelig’
Betydning og bruk
undersøke, saumfare, gå grundig over, igjennom, undersøke vitenskapelig
Eksempel
legen gransket røntgenbildene nøye
;
hun gransket temperaturmålerne
;
bli
gransket
fra topp til tå
;
myndighetene gransker episoden
Artikkelside
bevitne
verb
Vis bøyning
Uttale
bevitˊne
Opphav
av
vitne
(
2
II)
Betydning og bruk
avlegge vitnesbyrd om
;
bekrefte
(1)
Eksempel
jeg kan
bevitne
at han var til stede
;
episoden er godt
bevitnet
bekrefte med sin underskrift
Eksempel
rett avskrift
bevitnes
Artikkelside
ettermæle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mæle
(
2
II)
Betydning og bruk
omdømme for ettertiden
;
omtale etter at en er død
Eksempel
få et godt
ettermæle
;
hun har fått et ufortjent dårlig ettermæle
;
episoden kan hefte ved ettermælet hans
Artikkelside
etterspill
,
etterspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
lite teaterstykke som spilles etter hovedstykket
avsluttende instrumentalmusikk
;
postludium
Eksempel
stykket har både forspill, mellomspill og etterspill på piano
ubehagelig fortsettelse
Eksempel
episoden fikk et rettslig
etterspill
;
saken får et politisk etterspill
Artikkelside
etse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
ätzen
Betydning og bruk
la tære eller oppløse
Eksempel
etse bort kobberet med syre
tære
(1)
,
oppløse
(1)
Eksempel
væsken
etset
bort belegget
;
syren
etset
seg ned i platen
brukt som adjektiv
etsende væske
få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre
;
gravere
;
jamfør
etsning
(1)
Eksempel
etse
navnet sitt inn i en kopperplate
i overført betydning
: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
Eksempel
ordene
etset
seg inn i henne
;
episoden
etset
seg fast
Artikkelside