Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • du er sterkere enn meg;
    • hun er sterkest i beina
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmidler
    2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

etterstavelse

substantiv hankjønn

etterstaving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

siste stavelse i et ord;
Eksempel
  • forstavelse og etterstavelse;
  • ‘kjærlighet’ har etterstavelsen ‘-het’
Artikkelside

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk endelse -ikos; av student

Betydning og bruk

som hører til studentlivet;
munter, gemyttlig
Eksempel
  • studentikost samvær
Artikkelside

sterk bøyning

Betydning og bruk

om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning;
Se: sterk
Eksempel
  • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
Artikkelside

diminutivendelse

substantiv hankjønn

diminutivending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som betegner en mindre form av det som hovedordet betegner
Eksempel
  • ‘-ett’ i ‘diskett’ er en diminutivendelse
Artikkelside

bøyningsendelse, bøyingsendelse

substantiv hankjønn

bøyningsending, bøyingsending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsendelse
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsendelse
Artikkelside

avledningsendelse, avleiingsendelse

substantiv hankjønn

avledningsending, avleiingsending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse, suffiks som danner nye ord;
Eksempel
  • ‘-ing’ og ‘-else’ er avledningsendelser
Artikkelside

a-endelse

substantiv hankjønn

a-ending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

endelse på -a i bøyingsformer;
jamfør a-form og a-infinitiv
Eksempel
  • ‘boka’, ‘kasta’ har a-endelse
Artikkelside

resiprokt verb

Betydning og bruk

verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere;
Eksempel
  • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
Artikkelside