Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

forkynnelse

substantiv hankjønn

forkynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kunngjøre høytidelig;
    jamfør forkynne (1)
    Eksempel
    • forkynnelsen av dommen
  2. Eksempel
    • forkynnelsens form og innhold;
    • dagens forkynnelse tar utgangspunkt i efeserbrevet

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig, og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt;
  • ransforsøket endte med arrestasjon og fengselsopphold

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28));

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

ta til etterretning

Betydning og bruk

godta som en kjensgjerning, merke seg;
Eksempel
  • vi tar dommen til etterretning

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den bibelske kong Salomo

Betydning og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28))

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    1. irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    2. gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass