Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

vårslipp, vårslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr ut på beite etter vinteren;
    jamfør hesteslipp og kuslipp
    Eksempel
    • hestene var urolige før vårslippet
  2. (arrangement ved kunngjøring av) vårprogram eller vårkolleksjon
    Eksempel
    • handelsstanden arrangerer vårslipp i sentrum
  3. Eksempel
    • MC-klubben har sitt årlige vårslipp

utmarksbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beite på udyrka mark;
jamfør utmark

utmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

udyrket mark utenfor innmarka på en gård
Eksempel
  • beite i utmarka

skifte beite

Betydning og bruk

gå over i annen virksomhet;
begynne med noe nytt;

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  1. ha på beite, la beite

hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

havn 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som hamn for hestene

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    1. helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Betydning og bruk

  1. drøvtygger med langt, krøllete hår av slekta Ovis;
    Eksempel
    • klippe sauer;
    • slippe sauene på beite;
    • ha sau og lam på utmarksbeite
  2. dum, enfoldig person;
    Eksempel
    • du er en ordentlig sau

Faste uttrykk

  • dum som en sau
    svært dum

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

drøv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føde (1 som gulpes opp og tygges flere ganger etter at den er svelget ned;
jamfør drøvtygger

Faste uttrykk

  • tygge drøv
    gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
    jorte, drøvtygge (1)
    • mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv;
    • kua ligger og tygger drøv
  • tygge drøv på
    ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang;
    stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet;
    drøvtygge (2)
    • tygge drøv på gårsdagens nyheter;
    • de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå