Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

motanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anke (1, 2) en kan levere etter at motparten har anket, særlig brukt i saker der ingen av partene har fått fullt medhold
Eksempel
  • de leverte motanke og krevde full frifinnelse;
  • motanken ble avvist

brysk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk brusco ‘bitter, barsk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bryskt svar;
  • brysk oppførsel
  • brukt som adverb:
    • bli bryskt avvist

bli veid og funnet for lett

Betydning og bruk

bli vurdert og avvist;
Se: lett, veie

krype til korset

Betydning og bruk

Se: kors, krype
  1. ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
    angre seg
  2. søke hjelp som en før har avvist

falle på steingrunn

Betydning og bruk

bli negativt mottatt;
avvist;

rykke tilbake til start

Betydning og bruk

starte på nytt eller fra begynnelsen igjen;
Se: rykke
Eksempel
  • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start

få løpepass

Betydning og bruk

  1. bli oppsagt;
    jamfør reisepass
    Eksempel
    • han fikk løpepass og måtte gå på dagen
  2. bli avvist
    Eksempel
    • kjæresten fikk løpepass

steingrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunn (1, 1) av stein eller med bare et tynt jordlag
Eksempel
  • drille dype hull i steingrunnen

Faste uttrykk

  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    1. reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    2. fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt