Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

avrettelse

substantiv hankjønn

avretting 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å avrette (1);

Eksempel

i fangeleirene var offentlige avrettelser vanlig

avretting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjøre noe rettere;

jamfør avrette (2)

Eksempel

avretting av bordene ved hjelp av høvel

avrette

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

avlive (en dødsdømt);
henrette
Eksempel
- bli avrettet i den elektriske stolen
gjøre rett;
rette (2, 1) av
Eksempel
- avrette en mur

henrette

verb

Opphav

etter tysk hinrichten

Betydning og bruk

avlive (en dødsdømt person);

Eksempel

opprørerne ble henrettet uten lov og dom

garrottere

verb

Betydning og bruk

avrette med garrotte

avretter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøddel
Eksempel
- avretteren iverksatte dødsdommen
redskap brukt til å avrette (2) noe med
Eksempel
- snekkeren bruker en avretter for å fjerne skjevheter