Bokmålsordboka
henrettelse
substantiv hankjønn
henretting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en henrettelse | henrettelsen | henrettelser | henrettelsene |
| en henretting | henrettingen | henrettinger | henrettingene | |
| hunkjønn | ei/en henretting | henrettinga | ||
Betydning og bruk
det å henrette
Eksempel
- henrettelsen av opprørslederen