ærekrenkelse
substantiv hankjønn
ærekrenking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Betydning og bruk
i jus: handling som krenker en persons æresfølelse, og som kan gi grunnlag for erstatning (2);
Eksempel
- bli utsatt for ærekrenkelse;
- anmelde noen for ærekrenkelse