Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2

Betydning og bruk

  1. bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
    Eksempel
    • åsene bærer taket
  2. aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
  3. bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (1

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (med skog);
lav fjellrygg
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, flertall æsir

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gud som hører til den ene av to gudeætter;
til forskjell fra van (1

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

åskam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del av en ås (2;

åssokning

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -sokning

Betydning og bruk

person fra Ås i Akershus;

åsynje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ásynja

Betydning og bruk

norrøn gudinne;
kvinnelig ås (3

åsside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skråning fra topplinjen på en ås (2 mot terrenget nedenfor;

åsrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del av en ås (2;
jamfør rygg (2)