Bokmålsordboka
åsynje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åsynje | åsynjen | åsynjer | åsynjene |
| hunkjønn | ei/en åsynje | åsynja | ||
Opphav
norrønt ásynja; av ås (3Betydning og bruk
i norrøn mytologi: gudinne som tilhører den fremste gudeslekta