Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’

Betydning og bruk

  1. bevissthet og tankevirksomhet;
    Eksempel
    • få noe for både ånd og kropp
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt;
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen;
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • være i strid med ånden i avtalen
  7. innstilling til livet og omgivelsene;
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet;
    • dette er helt i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten
  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
  • i ånden
    for sitt indre blikk;
    i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes

ånde 2

verb

Opphav

norrønt anda

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ånde ut og inn
  2. lukte
    Eksempel
    • ånde inn duften av parfyme
  3. gi inntrykk eller stemning av
    Eksempel
    • huset åndet av høytid og ro

Faste uttrykk

  • leve og ånde for
    være særskilt opptatt av;
    ha en spesiell interesse eller bestemt engasjement for
    • leve og ånde for samtidsmusikk
  • ånde ut
    ;
    jamfør utånde

åpenbare seg

Betydning og bruk

  1. komme til syne
    Eksempel
    • landsbyen åpenbarer seg i fjellsiden
  2. om guddommelig eller overnaturlig vesen: gjøre seg synlig
    Eksempel
    • Den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene

forsvinne som en ånd i en fillehaug

Betydning og bruk

bli borte fort og lydløst;

Den hellige ånd

Betydning og bruk

i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten;
Se: ånd

i ånden

Betydning og bruk

for sitt indre blikk;
i tankene;
Se: ånd

oppgi ånden

Betydning og bruk

;
Se: ånd, oppgi

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; av gresk diabolos ‘baktaler’

Betydning og bruk

  1. personifikasjonen av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Satan;
    jamfør jævel
    Eksempel
    • forsake Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
  2. brukt i banning
    Eksempel
    • djevelen ta deg!
  3. ond ånd, demon
    Eksempel
    • de ville drive ut djevlene fra den besatte
  4. ondt eller listig menneske
    Eksempel
    • han er en djevel
  5. Eksempel
    • en fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
  • gå/fare en djevel i
    få en plutselig slem eller ond innskytelse;
    få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
    • det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn;
    • det for en djevel i laget i andre omgang

fillehaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug med filler

Faste uttrykk

  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin