Avansert søk

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt vanr

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;

jamfør ås (

substantiv intetkjønn

lang bjelke i fiskehjell

adjektiv

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis ( og vite

en viss mann
fanden;
jamfør hinmann
de kjører som om de har en viss mann i hælene
et visst sted
1. do (2, toalett (1)
  gravide må ofte på et visst sted
2. helvete (1)
  hun ønsket politikerne et visst sted;
  når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
3. ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  den boten kan du stikke et visst sted;
  han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
i en viss fart
svært fort;
brennfort
han forsvant ut døra i en viss fart
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

substantiv hankjønn

norrønt bakki

terrengskråning, særlig om side av en ås
Eksempel
- en bratt bakke;
- vi gikk bakke opp og bakke ned;
- huset ligger oppe i bakken
mark (1, jord
Eksempel
- falle i bakken
rygg på forskjellige redskap;
motsatt egg (1, 1)

gå i bakken
ramle, falle i bakken (2
gå i bakken med et smell;
syklisten gikk i bakken
gå nedover bakke med
gå (sterkt) tilbake, bli svakere
det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
livet skled utfor bakke
legge i bakken
bringe til liggende stilling på bakken, takle;
overvinne (i slåssing)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp: normalbakke
på bar bakke
uten nødvendige ressurser;
uten kunnskap
begynne på bar bakke;
politiet står på bar bakke i etterforskningen
sette på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke;
storbakke
ta seg en pust i bakken
ta seg en pause