Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ymte

verb

Opphav

norrønt ymta

Betydning og bruk

snakke forsiktig (om noe);

antyde (1)

Eksempel

han ymtet om at han ville selge huset

Faste uttrykk

ymte frampå om
begynne å snakke om;
snakke frampå om
han ymter frampå om å flytte fra landet

Artikkelside

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

inn på
Eksempel
- komme innpå veien;
- kjøre innpå rampen
- brukt som adverb
  tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
- myra lå langt innpå vidda;
- ligge innpå åsen på tømmerhogst;
- i talen kom han innpå det som hadde skjedd
- brukt som adverb
  jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
- innpå 30 personer var innom;
- skogen lå like innpå husene;
- vi kom helt innpå elgen;
- ha noen tett innpå livet
- brukt som adverb
  komme så nær innpå som mulig;
  ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

gå innpå noen
om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne;
snakke frampå om
ta/dra innpå
minske et forsprang;
nærme seg
konkurrentene tok innpå

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke med hverandre;
- vi snakket sammen på telefon;
- jeg snakker på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk;
- snakk høyere!
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
1. henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
2. irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

slå frampå om

Betydning og bruk

ymte om;

begynne å snakke om;

nevne;

Se: frampå, slå

Artikkelside

snakke frampå om

Betydning og bruk

ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om;

Se: frampå, snakke

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
1. forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
2. slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
4. begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
3. om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
1. straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
2. redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
1. skifte
  slå om til engelsk
2. om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
1. åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
1. lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
2. binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
1. sette seg
  slå seg ned ved bordet
2. bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
2. begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
3. sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
4. gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
5. gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
7. brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
8. tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

ymte frampå om

Betydning og bruk

begynne å snakke om;

snakke frampå om;

Se: ymte

Eksempel

han ymter frampå om å flytte fra landet

Artikkelside

snakke innpå om

Betydning og bruk

ymte om, nevne;

snakke frampå om;

Se: innpå

Artikkelside

orde frampå om

Betydning og bruk

ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om;

Se: frampå

Artikkelside

frampå, frempå

preposisjon

Betydning og bruk

fram, ut på
Eksempel
- sette seg frampå lasset
- brukt som adverb
  gå lenger frampå
framme på
Eksempel
- ligge frampå neset;
- ligge frampå kanten;
- ligge frampå gulvet
om tid: utpå (2)
Eksempel
- frampå våren

Faste uttrykk

holde seg frampå
være i sentrum; være pågående
ligge frampå
være pågående
orde frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
sove frampå
sove litt utover vanlig tid
være frampå
være i teten eller i sentrum;
stikke seg fram;
være pågående
være frampå med
være ute med
være frampå med fintene sine

Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

ymte

ymta

verb

Opphav

norrønt ymta

Tyding og bruk

tale lausleg (om noko);

antyde (1)

Døme

han ymta om at han kom ein tur;
han ymta på at han kom til å slutte snart

Faste uttrykk

ymte frampå om
byrje å snakke om;
snakke frampå om
ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet

Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

inn på
Døme
- leggje meir innpå peisen;
- få eit rusk innpå auget;
- dra ein tur innpå setra
- brukt som adverb
  opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
- han er innpå fjellet;
- liggje innpå åsen;
- ho var innpå mangt i foredraget sitt
- brukt som adverb
  vere innpå med fingrane;
  han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
- det kan vere innpå 100 år sidan;
- leve tett innpå kvarandre;
- dei kom for nær innpå han;
- sleppe nokon innpå seg
- brukt som adverb
  skogen et seg stendig innpå;
  kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

dra/ta innpå
gjere avstand mindre;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
gå innpå nokon
om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne;
snakke frampå om

Artikkelside

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la ( og late (

Tyding og bruk

gje ein lyd eller tone frå seg;
lyde (2;
klinge (2, 1), tone (3, 1)
Døme
- kva er det som læt så stygt?
- få fløyta til å låte;
- det lét ikkje i henne
høyrast (2), verke (1, 6)
Døme
- dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast;
seie, nemne
Døme
- det får vente til i morgon, lét han;
- ho læt om at ho er redd
spele (5)
Døme
- låte på fela;
- låte ein slått
jamre seg;
sutre, klage
Døme
- gråte og låte;
- ha noko å låte for

Faste uttrykk

låte ille
klage på noko;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko;
rose (3
låte vel om andre;
dei lét vel over maten

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke med kvarandre;
- vi har ikkje snakka saman på lenge;
- eg snakkar på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar;
- har du snakka med faren din i dag?
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakk høgare!
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
1. vende seg til
  politikaren snakkar til heile landet
2. irettesetje
  det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd

Artikkelside

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

seie (namnet på);
rekne opp
Døme
- nemne nokon ved namn;
- eg vil ikkje nemne namn;
- han nemnde ikkje eit ord om det;
- forfattaren nemner mange døme på omsorgssvikt;
- kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
snakke om;
kome inn på;
omtale (2, 2);
fortelje
Døme
- eg skal nemne saka for henne;
- problemet er ikkje nemnt i boka;
- som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
nemne opp
peike ut til dømes eit utval eller ei verje
nemne på
ymte om
nemne ut
gje verv eller orden;
peike ut;
utnemne (2
statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

Artikkelside

antyde

antyda

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør an- ( og tyde (

Tyding og bruk

ytre noko i vage ordelag;
hinte, ymte om
Døme
- eg skal antyde nokre løysingar;
- han antyda at dette kan bli dyrt
tyde (2, 2) på
Døme
- resultata antydar ein viss oppgang

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
1. forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
2. gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
1. drepe
2. bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
1. lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
2. binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
2. om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
3. velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
4. byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
5. taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
2. nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
3. om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
1. straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
2. redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
1. skifte
  slå om til nordnorsk
2. om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
1. opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
3. publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
4. gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
1. lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
2. binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
1. støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
2. bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
3. bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
1. setje seg
  slå seg ned i sofaen
2. busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
1. om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
2. byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
2. vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
3. setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
4. gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
5. gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
6. få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
7. brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
8. tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

slå frampå om

Tyding og bruk

ymte om;

byrje å snakke om;

nemne;

Sjå: frampå, slå

Artikkelside

tale 2

tala

verb

kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

bruke røysta til å framføre ord og setningar;
ytre seg;
snakke, prate
Døme
- tale lågt;
- han taler tydeleg;
- ho talte kvast;
- alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
- ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for;
argumentere for;
forsvare
Døme
- ho taler mi sak
halde tale (1, 4)
Døme
- presten talte ved grava;
- tale seg varm om noko
vitne om;
jamfør talande (2)

Faste uttrykk

tale for
vere eit argument for;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om;
kome inn på;
nemne
tale mot
vere eit argument mot;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet;
snakke ut

Artikkelside

orde

orda

verb

Opphav

norrønt orða

Tyding og bruk

seie lausleg;

nemne

Døme

eg skal orde det med han

Faste uttrykk

orde frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ymte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

innpå

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå frampå om

Betydning og bruk

snakke frampå om

Betydning og bruk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ymte frampå om

Betydning og bruk

Eksempel

snakke innpå om

Betydning og bruk

orde frampå om

Betydning og bruk

frampå, frempå

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 25 oppslagsord

ymte

ymta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

innpå

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

låte

låta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

slå 2

nemne 2

slå 2

tale 2