Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
549 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veien – se tid;
    • hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien? – hva står på?
    • legge hindringer i veien – lage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
Artikkelside

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. fastsette, bestemme vekten
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke, et brev;
    • veie seg hver morgen;
    • veie opp 5 kg poteter
    • i overført betydning:
      • veie flere hensyn mot hverandre
    • korrigere for systematiske feil og skjevheter
      • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
  2. ha en viss vekt
    Eksempel
    • pakka veier 2 kg;
    • veie over 70 kg
    • i overført betydning:
      • hennes mening veier tungt;
      • alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekk – i ett sett;
    • snakk vekk! – snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandre – blindt forelsket
Artikkelside

åssen

adverb

Opphav

norrønt hosso eller hvorsu, av hversu, opprinnelig hvers veg ‘hvilken vei’

Betydning og bruk

Eksempel
  • åssen står det til?
  • vi får se åssen det går
Artikkelside

trivium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘std der tre veier møtes’, av tri- og via ‘veg’, jamfør tri-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tre frie kunstene som ble regnet som sentrale i antikken og middelalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;
Artikkelside

fonnet, fonnete

adjektiv

Betydning og bruk

full av fonner
Eksempel
  • en fonnete veg
Artikkelside

Nynorskordboka 543 oppslagsord

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage, brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. gjere rom, sleppe nokon fram
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

snøoverbygning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

overbygg for å verne veg eller jernbane mot snø og snøskred;
Artikkelside

snøoverbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overbygg for å verne veg eller jernbane mot snø og snøskred;
Artikkelside

snøfresar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motordriven reiskap til å kaste snø til sides frå veg eller liknande med
Artikkelside

snøbraut

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. oppbrøytt veg i snøen
Artikkelside

avgangshall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

hall (1, 1) på flyplass eller jernbanestasjon for reisande på veg ut;
jamfør avgang (1)
Døme
  • avgangshallen på flyplassen
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside