Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
108 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • få varig men av noe;
  • en varig farge
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
    Eksempel
    • gå en tur;
    • de gikk seg en tur rundt vannet;
    • han går noen ærend i byen;
    • lære seg å gå;
    • postmannen kom gående nedover vegen;
    • gå til fots;
    • vi har gått en del på ski i påsken;
    • barna gikk arm i arm nedover vegen;
    • skal vi ta trikken eller gå?
    • sykler du hit eller går du?
    • vi måtte gå en omvei;
    • gå på hendene;
    • gå vekk!
    • gå utenom trafikken;
    • katta går rundt på egenhånd
  2. brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
    Eksempel
    • gå og vente;
    • gå og drive;
    • gå og tulle;
    • gå i lære;
    • gå på loffen;
    • gå på jakt;
    • gå på frieri;
    • gå dårlig kledd;
    • gå i fjerde klasse;
    • gå i barndommen;
    • gå i sitt tjuende år
  3. pleie å bruke
    Eksempel
    • han går alltid med skjerf
  4. med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
    Eksempel
    • la oss gå!
    • gå på byen;
    • gå ut på byen;
    • gå til ro;
    • gå til sengs;
    • gå til sjøs;
    • gå i teateret;
    • gå på kino;
    • gå i selskap;
    • gå i krigen;
    • gå i graven;
    • gå og bade;
    • gå til side;
    • gå sin vei;
    • gå i land;
    • gå om bord
  5. med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endres
    Eksempel
    • hjulet går rundt;
    • gå som smurt;
    • det gikk så det sprutet;
    • det går fisk i elva;
    • gå for fulle seil
  6. være i bevegelse, i gang, fare;
    sette seg i bevegelse
    Eksempel
    • toget går om fem minutter;
    • gå i gang med;
    • sjøen går høy;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • gå i hi;
    • gå i skyttergravene;
    • gå prestisje i;
    • gå politikk i;
    • gå mote i;
    • vogna går på skinner;
    • gå leia;
    • båten går på England;
    • skipet gikk på en mine;
    • det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
    • avisen går i trykken;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • vasen gikk i gulvet;
    • det gikk et ras;
    • gå av mote;
    • gå løs på noen;
    • gå til angrep på
  7. bli borte;
    Eksempel
    • lyset gikk
  8. bli ødelagt, ryke (3)
    Eksempel
    • pæra er gått;
    • hanken er gått;
    • sikringen er gått;
    • gå sund;
    • gå i stykker;
    • gå til grunne;
    • gå tapt;
    • gå til spille;
    • gå dukken
  9. om tid: li (2
    Eksempel
    • tiden går;
    • dagene går
  10. passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
    forlate, svinne hen
    Eksempel
    • gå opp i røyk;
    • elva går gjennom dalen;
    • veien går i svinger
  11. Eksempel
    • det gikk et uvær over bygda;
    • det går omgangssyke
  12. sirkulere, omsettes
    Eksempel
    • pengene går fort;
    • varene går unna
  13. være i omløp;
    Eksempel
    • det går frasagn om det;
    • sladderen gikk livlig;
    • det går rykter på byen
  14. være mulig, kunne skje, la seg gjøre
    Eksempel
    • alt går!
    • det skal gå
  15. utvikle seg i en viss retning
    Eksempel
    • det gikk til helvete;
    • alt går meg imot;
    • her går alt som vanlig;
    • gå bra til slutt;
    • det gikk bedre enn ventet;
    • det gikk som jeg trodde;
    • det gikk ikke så bra
  16. Eksempel
    • uret går ikke;
    • motoren går ikke
  17. bli ansett som
    Eksempel
    • han går for å være klok;
    • dette går for å være stor kunst;
    • gå for det samme;
    • gå ut på ett;
    • han går under navnet Pelle
  18. Eksempel
    • skjørtet går til knærne;
    • boka går fram til 1900
  19. Eksempel
    • det går 10 l i bøtta;
    • gå tretten på dusinet av
  20. Eksempel
    • ølet går
  21. bli vist, oppført (for tiden)
    Eksempel
    • går det noe interessant på kino?
  22. ha som grunntone
    Eksempel
    • alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

  • den går ikke!
    den historien, forklaringen godtas ikke
  • gå an
    la seg gjøre, være mulig
    • det går godt an å gjøre det;
    • det må gå an å ha en åpen og fri debatt
  • gå av
    1. bli avfyrt;
      smelle
      • skuddet gikk av
    2. dele seg;
      knekke (1, 1)
      • akselen gikk av på midten
    3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
      trekke seg fra posisjon
      • hun gikk av etter en lang karriere;
      • regjeringen gikk av
  • gå av med seieren
    vinne
  • gå av stabelen
    1. bli sjøsatt
    2. finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
  • gå bort
    1. bli borte;
      forsvinne
    2. besøke andre
    3. dø (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • egenkapitalen gikk fløyten
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bære til
  • gå for vidt
    gå for langt;
    overdrive
  • gå fra
    slutte å følge eller etterleve
    • gå fra avtale;
    • gå fra standpunktet
  • gå fra hverandre
    skilles
    • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
  • gå fra konseptene
    miste fatningen
  • gå fra vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    miste vettet
    • hun ble så sint at hun gikk fra vettet
  • gå fram
    gjøre noe på en viss måte
  • gå fram av
    være tydelig fra (sammenhengen)
  • gå framover
    ha framgang
    • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • gå i stå
    stoppe opp
    • samtalen gikk helt i stå
  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
  • gå igjen
    1. stadig dukke opp
    2. vise seg etter døden;
      spøke (1)
  • gå imot
    1. gå til angrep på eller forsvare
      • gå imot fienden
    2. kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot forslaget
  • gå inn
    1. om avis, blad: slutte å komme ut
    2. om tips, spådom: bli oppfylt
  • gå inn for
    være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
  • gå inn på
    1. ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    2. samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå inn under
    bli regnet som del av eller tilhørende
    • skoler som gikk inn under privatskoleloven
  • gå med
    1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
      • det gikk med 30 kilo rabarbra
    2. (om person) stryke med;
      dø
  • gå med på
    samtykke i
    • gå med på kompromisser for varig fred
  • gå ned
    1. synke
      • båten gikk ned
    2. gla
      • sola gikk ned
    3. minke
      • mengden gikk ned
  • gå om
    dreie seg om;
    handle om
    • det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
  • gå opp
    1. øke
      • prisene gikk opp
    2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
    3. rakne
      • gå opp i sømmene
  • gå opp for
    (plutselig) forstå
  • gå opp i
    i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
  • gå opp i opp
    om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • gå over til
    anta; konvertere
  • gå på
    1. sette i gang med
      • gå på med krum hals;
      • gå på med dødsforakt
    2. få som resultat
      • landslaget gikk på et kjempetap
    3. være avhengig av, bruke
      • gå på stoff;
      • gå på medisin
    4. gjelde
      • kritikken går ikke på person, men på sak
  • gå rundt
    1. kantre, velte, tippe over
    2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • gå sammen
    1. ha følge
      • de gikk sammen mot byen
    2. passe sammen;
      harmonere
      • fargene går ikke sammen
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til en verken kan komme fram eller tilbake
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    1. sette i verk;
      komme i gang med
      • gå til angrep;
      • gå til streik;
      • gå til valg
    2. bære til, skje;
      ha seg
      • hvordan det gikk til, kunne han ikke si
  • gå tilbake
    1. minke i størrelse eller kvalitet;
      bli mindre eller dårligere
      • partiet gikk tilbake i oppslutning
    2. falle tilbake til tidligere tilstand
      • gå tilbake til gamle synder;
      • gå tilbake på løfte;
      • gå tilbake på en avtale
    3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
      • gå tilbake til huset
  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå unna
    1. holde seg borte fra;
      vike for noen eller noe
    2. foregå i raskt tempo;
      gå fort
      • forberedelsene gikk unna på et par timer
    3. få rask avsetning
      • varene gikk unna
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • gå ut med
    gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
  • gå ut mot
    kritisere (noen) sterkt
  • gå ut over
    virke på, være til ulempe for
  • gå ut på
    dreie seg om
  • hva går det av deg?
    hvordan bærer du deg at?
  • ikke gå an
    1. ikke la seg gjøre
    2. ikke sømme seg
  • la gå
    1. ikke hindre;
      gi lov til
      • de lot ham gå
    2. det får så være at (noe er slik)
      • la gå, det kunne være artig å prøve
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    2. ok, som du vil!
  • noe som går
    sykdom som mange får samtidig
    • det er noe som går
  • noe å gå på
    om tid, midler, krefter: buffer, slakk
  • som en går og står
    slik en i øyeblikket er kledd;
    uforberedt
  • så gikk vi da
    la oss gå
Artikkelside

utmattelsessyndrom, utmattingssyndrom

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • kronisk utmattelsessyndrom
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

ufør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

  1. ikke i stand til (å utføre noe bestemt);
    ikke kapabel;
    uskikket;
    jamfør arbeidsufør
    Eksempel
    • han er ufør til sitt nåværende arbeid
  2. som på grunn av sykdom eller skade har varig nedsatt funksjonsevne
    Eksempel
    • han har blitt ufør
    • brukt som substantiv:
      • folketrygdens ytelser til uføre
Artikkelside

persistent

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør persistere

Betydning og bruk

  1. som ikke endrer form eller struktur;
    Eksempel
    • persistente organiske stoffer
Artikkelside

permanent 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av permanere ‘vedvare’

Betydning og bruk

som holder seg uforandret i uavgrenset eller svært lang tid;
Eksempel
  • de er i permanent pengemangel;
  • krisetiltakene er ikke permanente;
  • vi satser på å drive på permanent basis
Artikkelside

blivende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • dette er ikke noe blivende sted
Artikkelside

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Tyding og bruk

som varer (ved);
som held seg
Døme
  • ei varig ordning;
  • vere av varig verdi;
  • grått er ein varig farge
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

varande 2

adjektiv

Opphav

av vare (4

Tyding og bruk

som varer (ved);
Døme
  • av varande verdi
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

utmattingssyndrom

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • kronisk utmattingssyndrom
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati
Artikkelside

småforlova

adjektiv

Tyding og bruk

som er i eit seriøst og varig kjærastforhold
Døme
  • dei har vore småforlova i eit par år
Artikkelside