Avansert søk

346 treff

Bokmålsordboka 174 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  3. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende

våpenindustri

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

industri knyttet til produksjon av våpen
Eksempel
  • norsk våpenindustri

våpenhjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjelp til å skaffe våpen
    Eksempel
    • gi våpenhjelp til en alliert
  2. militær støtte;
    bistand av væpnet styrke
    Eksempel
    • de allierte kom med våpenhjelp

våpentrening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trening i å håndtere og bruke et våpen;
Eksempel
  • rekruttene mangler grunnleggende våpentrening

våpeninspektør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har som oppgave å inspisere våpenarsenalet til et land, særlig atomvåpen og kjemiske våpen
Eksempel
  • en våpeninspektør utpekt av FN

våpenfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

i stand til å bære og bruke våpen
Eksempel
  • innkalle våpenføre menn til tjeneste

våpenfabrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fabrikk som framstiller våpen (1)
Eksempel
  • jobbe på våpenfabrikken

våpeneksport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksport av våpen
Eksempel
  • forby våpeneksport til land i krig

våpenart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • samarbeide på tvers av våpenartene

våpenting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr

Nynorskordboka 172 oppslagsord

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  3. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

våpeninnehav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ha eller eige våpen
Døme
  • bli sikta for ulovleg våpeninnehav

våpentrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening i å handtere og bruke eit våpen;
Døme
  • aspirantane treng mykje våpentrening

våpeninspektør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har som oppgåve å inspisere våpenarsenalet til eit land, særleg atomvåpen og kjemiske våpen
Døme
  • ein våpeninspektør utpeika av FN

trekkje våpen

Tyding og bruk

truge nokon med våpen, som regel pistol;
Sjå: våpen
Døme
  • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

våpenindustri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

industri knytt til produksjon av våpen
Døme
  • amerikansk våpenindustri

leggje ned våpena

Tyding og bruk

slutte å krige;
Sjå: våpen

våpenvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3, 2) med å bruke våpen
Døme
  • ein våpenvan jaktleiar

våpenting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápnaþing

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr

våpenteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dei tekniske spesifikasjonane til eit våpen eller tekniske detaljar ved våpenbruk
Døme
  • politiet gjer ei våpenteknisk undersøking av drapsvåpenet;
  • eksport av våpenteknisk materiell