Bokmålsordboka
våpenfør
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| våpenfør | våpenført | våpenføre | våpenføre |
Betydning og bruk
før (1, i stand til å bære og bruke våpen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| våpenfør | våpenført | våpenføre | våpenføre |