Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utmatte

verb

Betydning og bruk

trette ut;
svekke
svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd

utmatting 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;

slitasje, materialtretthet;

jamfør utmatte (2)

Eksempel

bruddet i stanga skyldtes utmatting;
bærebjelken har fått sprekker grunnet utmatting og slitasje

- utmattingsbrudd
- utmattingssprekk

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

tom for krefter og energi;
matt (2, 2), slapp (2), sliten
Eksempel
- bli trøtt og sliten av arbeidet;
- være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove;
søvnig
Eksempel
- bli trøtt av medisinene;
- et trøtt smil;
- ha trøtte øyne;
- filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe;
kei (2, 1)
Eksempel
- være trøtt av skolen;
- hun er trøtt av det ensformige livet sitt
- - krigstrøtt
  - livstrøtt
  - skoletrøtt
som gjør en trøtt (2);
uinteressant, kjedelig (1)
Eksempel
- se på noen trøtte greier på tv;
- en trøtt klisjé

Faste uttrykk

gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham

Nynorskordboka 3 oppslagsord

utmatte

utmatta

verb

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

matte ut, trøytte ut, svekkje
Døme
- krigen utmattar soldatane
svekkje (punkt på) materiale ved hard påkjenning

tusse 3

tussa

verb

Opphav

samanheng med tos; tusle ( og tysje

Tyding og bruk

rasle, tuske (3, tysje
Døme
- det tussar i høyet
pusle (1;
somle;
tulle seg bort
Døme
- gå berre og tusse
i uttrykk

Faste uttrykk

tusse ut
slite ut;
trøytte ut;
utmatte (1) nokon

tusse ut

Tyding og bruk

slite ut, trøytte ut, utmatte (nokon);

Sjå: tusse