Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

uranreaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

atomreaktor med uran som brennstoff

U 3

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet uran
  2. symbol for elektrisk spenning (1, 2)

transuran 2

adjektiv

Opphav

jamfør transuran (1

Betydning og bruk

om grunnstoff: som har høyere atomnummer enn uran (som har 92)

transuran 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trans- og uran

Betydning og bruk

transurant (2 grunnstoff

atombombe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bombe med sprengkraft fra atomenergi, særlig fra spalting av atom fra uran;
til forskjell fra hydrogenbombe og nøytronbombe

anrike

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler
Eksempel
  • anrike uran

atomavfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(radioaktivt) avfall fra fisjon (1) av for eksempel uran

egenvekt, eigenvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vekt av noe uten last
    Eksempel
    • et togsett med egenvekt på 72 tonn;
    • en bygningskonstruksjons egenvekt
  2. Eksempel
    • uran har høy egenvekt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

transuran 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trans- og uran

Tyding og bruk

transurant (2 grunnsatoff

transuran 2

adjektiv

Opphav

jamfør transuran (1

Tyding og bruk

om grunnstoff: som har høgare atomnummer enn uran (som har 92)

uranreaktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

atomreaktor med uran som brennstoff

U 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet uran
  2. symbol for elektrisk spenning (1, 2)

atomavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(radioaktivt) avfall frå fisjon av til dømes uran

raffinere

raffinera

verb

Opphav

frå fransk eller italiensk; opphavleg ‘forfine’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide ut eit råstoff, til dømes sukker, olje, til ferdig vare;
    Døme
    • raffinere uran;
    • fabrikken raffinerte oljeprodukt
  2. gjere finare eller betre;
    utvikle
    Døme
    • ho raffinerte kunsten sin;
    • vi må raffinere ideane betre

atombombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bombe med sprengkraft frå atomenergi, særleg frå spalting av atom frå uran;
til skilnad frå hydrogenbombe og nøytronbombe