Nynorskordboka
rikje, rike 2
rikja, rika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rikaå rike | riker | rikte | har rikt | rik! |
| å rikjaå rikje | rikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rikt + substantiv | rikt + substantiv | den/det rikte + substantiv | rikte + substantiv | rikande |
| rikjande | ||||
Opphav
norrønt ríkja ‘herske, styre’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- rikje opp
- auke metallinnhaldet i malm gjennom å fjerne delar med lite metall
- gje uran eit høgare innhald av isotopen (1 235U jamført med naturleg uran, slik at uranen mellom anna kan brukast i kjernekraft eller til framstilling av atomvåpen;
jamfør opprikt uran