Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

underkaste

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

utsette noen for
Eksempel
  • underkaste noen streng disiplin

Faste uttrykk

  • underkaste seg
    • tilpasse seg;
      underordne seg
      • underkaste seg samfunnets lover
    • utsette seg for
      • underkaste seg en medisinsk kur

underkaste seg

Betydning og bruk

  1. tilpasse seg;
    Eksempel
    • underkaste seg samfunnets lover
  2. utsette seg for
    Eksempel
    • underkaste seg en medisinsk kur

knefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: det å underkaste seg
    Eksempel
    • være et knefall for markedskreftene
  2. lav benk til å knele på, særlig ved alter

Faste uttrykk

  • gjøre knefall
    underkaste seg
    • gjøre knefall for rådende fordommer

underkastelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å underkaste seg noe eller noen
Eksempel
  • tyrannen krevde total underkastelse av alle

gjøre knefall

Betydning og bruk

underkaste seg;
Eksempel
  • gjøre knefall for rådende fordommer

juryere

verb

Betydning og bruk

underkaste bedømmelse av en jury (2)
Eksempel
  • utstillingen er juryert

Nynorskordboka 6 oppslagsord

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for
Døme
  • underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk

knefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: det å underkaste seg
    Døme
    • dette er eit knefall for populismen
  2. låg benk til å knele på, særleg ved eit altar

Faste uttrykk

  • gjere knefall
    underkaste seg
    • han måtte gjere knefall

dominant 2

adjektiv

Opphav

same opphav som dominant (1

Tyding og bruk

  1. som har overtaket;
    Døme
    • underkaste seg ein dominant mann
  2. om arveanlegg: som trer tydlegast fram;
    motsett recessiv

Faste uttrykk

  • dominant gen
    arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades

underkaste seg

Tyding og bruk

tilpasse seg;
Døme
  • underkaste seg lovene

underkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underkaste seg noko eller nokon;
Døme
  • krevje total underkasting og lydnad

gjere knefall

Tyding og bruk

underkaste seg;
Sjå: knefall
Døme
  • han måtte gjere knefall