Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ugjerning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

misgjerning, udåd
Eksempel
  • begå en ugjerning;
  • de er mistenkt for ugjerningen
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

ugjerningsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som har gjort seg skyldig i en ugjerning;
forbryter
Artikkelside

udåd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt údáð

Betydning og bruk

Eksempel
  • de ansvarlige for udåden
Artikkelside

blodpenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penger som en har skaffet seg for drap eller annen ugjerning;
jamfør judaspenger
Artikkelside

misgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: ugjerning, synd (1)
Eksempel
  • fedrenes misgjerninger
Artikkelside

illgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt illgerning; jamfør ill

Betydning og bruk

ond handling;
ugjerning, forbrytelse
Artikkelside

gjerningsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har gjort en ugjerning
Artikkelside

gjerningskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som har gjort en ugjerning
Artikkelside

gjerningsøyeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidspunkt for en ugjerning
Eksempel
  • gjerningsøyeblikket er ikke fastslått;
  • ha nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket;
  • hun antas å ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ugjerning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stygg gjerning (2);
brotsverk, udåd, illgjerning
Døme
  • gjere ei ugjerning
Artikkelside

uverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg verk (2, 1);
Døme
  • gjere eit fælt uverk
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

umannsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stygg framferd;
    ugjerning
    Døme
    • ei skrekkeleg umannsferd
  2. Døme
    • lide umannsferd
Artikkelside

ugjerningsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som har gjort seg skuldig i ei ugjerning;
brotsmann
Artikkelside

udåd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt údáð

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein udåd
Artikkelside

gjerningsaugeblink, gjerningsaugneblink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidspunkt for ei ugjerning
Døme
  • vere utilrekneleg i gjerningsaugeblinken
Artikkelside

gjerningsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person (særleg om mann) som har gjort ei ugjerning
Artikkelside

gjerningskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som har gjort ei ugjerning
Artikkelside

gjerningsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har gjort ei ugjerning
Artikkelside