Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
179 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • være i tvil om noe;
  • være hevet over tvil;
  • dra noe i tvil;
  • nære tvil om noe;
  • reise tvil om noe;
  • ha sine tvil;
  • tvilen skal komme tiltalte til gode;
  • gå med på noe under tvil;
  • feie all tvil til side – overbevise alle;
  • uten tvil – absolutt sikkert
Artikkelside

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. føle uvisshet, være rådvill
    Eksempel
    • tvile på noe
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • stille seg tvilende til noe
Artikkelside

ekthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ekte (2

Betydning og bruk

det å være ekte
Eksempel
  • reise tvil om dokumentenes ekthet
Artikkelside

tvilrådig

adjektiv

Opphav

jamfør rådig

Betydning og bruk

som er i tvil;
uviss, usikker, rådvill
Eksempel
  • han var tvilrådig og avventende
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

visselig

adverb

Opphav

norrønt vissuliga; av viss (1

Betydning og bruk

uten tvil;
sikkert
Eksempel
  • hun er visselig den beste;
  • så komplisert er det visselig ikke
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes kar – pokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til side – overtyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
Artikkelside

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere i tvil, vere uviss, tvike
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tvilar på at eg kjem – trur neppe;
    • det tvilar eg ikkje på;
    • tvile i trusspørsmål

Faste uttrykk

  • tvile for
    ha mistanke om, tru (noko); ottast for
Artikkelside

slått 3

adjektiv

Tyding og bruk

i overført tyding: påverka;
overvelda
Døme
  • slått av tvil, uvisse
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

krystallklar, krystallklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar og gjennomsynleg som krystall (1)
    Døme
    • krystallklart vatn;
    • ei krystallklar røyst
  2. i overført tyding: veldig tydeleg;
    som det ikkje er tvil om
    Døme
    • krystallklare argument;
    • på dette punktet var han krystallklar
Artikkelside

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Tyding og bruk

  1. tvil, nøling
    Døme
    • kome i stuss om noko
  2. sprett av ball
    Døme
    • målet kom etter ein stuss frå midtbanespelaren
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko
Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

  1. i høgste grad liten
    Døme
    • det minste rommet;
    • utan minste tvil;
    • dei minste kommunane;
    • ingen viste den minste interesse
    • brukt som substantiv:
      • ikkje bry seg det minste
  2. yngst
    Døme
    • det minste barnet
    • brukt som substantiv:
      • vere heime med minsten;
      • ein karusell for dei minste
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Døme
    • gjere minst mogleg;
    • dei kjem når ein minst ventar dei;
    • alle gledde seg, ikkje minst barna
  4. brukt som adverb: ikkje mindre enn
    Døme
    • minst tre år;
    • det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste prøve
  • i minste laget
    mindre enn ein ynskjer;
    vel liten
    • arealet er i minste laget
  • i minsto
    med dativ: i det minste
  • ikkje det minste
    ikkje det grann
    • ho var ikkje det minste overraska
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside