Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
334 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

tv, TV

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Betydning og bruk

  3. Eksempel
    • se på tv;
    • farge-tv
  4. Eksempel
    • skru av tv-en
Artikkelside

sofapotet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som foretrekker passive aktiviteter som å se på TV, bruke internett og lignende
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av iskrystaller
    Eksempel
    • snøen laver ned;
    • det var mye sludd og snø;
    • det kom 15 cm med snø i natt
  2. hvitt lag av snø (1, 1)
    Eksempel
    • ren og hvit som snø;
    • snøen la seg;
    • hard og kram snø;
    • måke snø;
    • den hvite snøen dekket alt;
    • hun kavet seg fram i den løse snøen;
    • snøen var perfekt til skigåing
  3. flimrende, små svarte og hvite prikker på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlige mottakerforhold
    Eksempel
    • på tv-en var det bare snø

Faste uttrykk

  • snøen som falt i fjor
    det som hører fortiden til
    • du kan ikke klage på snøen som falt i fjor
Artikkelside

snutt

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

liten eller kort del av noe
Eksempel
  • tv viste en liten snutt fra den nye forestillingen
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv
Artikkelside

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. tom for krefter og energi;
    Eksempel
    • bli trøtt og sliten av arbeidet;
    • være trøtt i beina etter den lange gåturen
  2. som kjenner trang til å sove;
    Eksempel
    • bli trøtt av medisinene;
    • et trøtt smil;
    • ha trøtte øyne;
    • filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
  3. som har gått lei noe;
    Eksempel
    • være trøtt av skolen;
    • hun er trøtt av det ensformige livet sitt
  4. som gjør en trøtt (2);
    Eksempel
    • se på noen trøtte greier på tv;
    • en trøtt klisjé

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

storskjerm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skjerm som kan vise tv-sending, film eller bilder i svært stort format
Eksempel
  • vise fotball på storskjerm
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. en rytters kroppsstilling
  2. særlig om kortspillere: innbyrdes plassering
    Eksempel
    • partilederne trakk om sitsen i tv-debatten
  3. fordeling av kortene mellom spillerne
    Eksempel
    • god sits;
    • vanskelig sits
  4. i overført betydning: situasjon, stilling
    Eksempel
    • ha fordelaktig sits i forhandlingene
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

TV, tv

substantiv hankjønn

Uttale

teˋve

Opphav

forkorting for televisjon

Tyding og bruk

  1. elektrisk system for overføring av (levande) bilete (med lyd) over lengre avstandar;
    Døme
    • sende noko på tv
  2. institusjon som driv med tv (1);
  3. fjernsynssending, tv-program
    Døme
    • ho var på tv i går
  4. fjernsynsmottakar
    Døme
    • kjøpe tv;
    • slå av tv-en;
    • farge-tv
Artikkelside

sofapotet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

person som helst vil gjere passive aktivitetar som å sjå på TV, bruke internett og liknande
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

  1. nedbør som fell som iskrystallar
    Døme
    • endeleg kom snøen;
    • det har vore mykje sludd og snø i det siste;
    • det kom 15 cm snø i natt
  2. kvitt lag av snø (1, 1)
    Døme
    • rein og kvit som snø;
    • snøen la seg;
    • kram og hard snø;
    • moke snø;
    • den kvite snøen dekte alle spor;
    • han kava seg fram i snøen;
    • snøen var perfekt for aking
  3. flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlege mottakarforhold
    Døme
    • på tv-en var det berre snø

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
    • dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor
Artikkelside

studiovert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier eit tv- eller radioprogram frå eit studio
Døme
  • han er studiovert i eit radioprogram;
  • dei er studiovertar for NRK-sendingar frå OL
Artikkelside

stuntreporter

substantiv hankjønn

Opphav

av stunt

Tyding og bruk

radio- eller tv-reporter som finn på overraskande og morosame ting
Artikkelside

klippar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klippari, klyppari

Tyding og bruk

  1. person som klipper
    Døme
    • frisøren er ein røynd klippar;
    • tv-selskapet har tilsett mange klipparar
  2. reiskap eller maskin til å klippe med
Artikkelside

storskjerm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skjerm som kan vise tv-sending, film eller bilete i svært stort format
Døme
  • vise fotball på storskjerm
Artikkelside

situasjonskomikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i tv-seriar, filmar og skodespel: komikk som kjem av komiske situasjonar (og ikkje av replikkane)
Artikkelside

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet
Artikkelside

underhalding, underhaldning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

aktivitet, framsyning eller anna opplegg som tener til å more eller vekkje interessa;
Døme
  • ta seg av underhaldinga;
  • fest med underhalding;
  • programmet var god underhalding;
  • tv-kanalen satsar primært på underhalding
Artikkelside