Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • bli tutet ørene fulle med
    stadig få høre (om noe)
Artikkelside

tute med de ulver som er ute

Betydning og bruk

gjøre som dem en omgås, se tute;
Se: ulv
Artikkelside

bli tutet ørene fulle med

Betydning og bruk

stadig få høre (om noe);
Se: tute
Artikkelside

hyle

verb

Opphav

jamfør yle og ule; trolig lydord

Betydning og bruk

rope eller skrike høyt og skingrende;
Eksempel
  • ungen hylte og skrek til moren kom;
  • hyle som en stukket gris;
  • hyle av latter
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Eksempel
  • sulten som en ulv – voldsomt sulten;
  • ulv i fåreklær – (etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås, se tute
Artikkelside

ule

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

lage et ul (1, hyle, tute
Eksempel
  • ulvene, vinden uler
Artikkelside

tut 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tute

Betydning og bruk

  1. tutende signal fra instrument, varslingsapparat eller lignende
    Eksempel
    • høre tut fra en bil
  2. Eksempel
    • høre uglas tut
Artikkelside

skarntyde

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk skarntute, av skarn og tute ‘pipe, rør’

Betydning og bruk

giftig skjermplante som særlig vokser i de østlige middelhavsland, Conium maculatum
Artikkelside

bilhorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innretning i bil til å tute med;
jamfør horn (4)
Eksempel
  • bilisten brukte bilhornet flittig
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

tute 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tuta øyra fulle

Tyding og bruk

ta opp att (påstandar, ytringar) utan stogg;
Sjå: tute
Døme
  • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

våle 2

våla

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Tyding og bruk

  1. skrike, skråle høgt
    Døme
    • våle og rope
  2. gråte høgt;
Artikkelside

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – gjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. saueklede – etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
Artikkelside

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar lyden «u»;
Døme
  • vargen, båten, vinden uler;
  • køyre (berre) så det uler (om øyra)
Artikkelside

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  3. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  5. om fugl: kakle
  7. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  8. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside

tutre 1

tutra

verb

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. sutre og klage;
    småskjenne;
    Døme
    • tutre på ein for noko
  2. snakke lågt;
    småskravle
Artikkelside
Side 1 av 2