Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

treverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

noe som er av tre
Eksempel
  • sofaen hadde mørkt trekk og lyst treverk
Artikkelside

fiber

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. trådformet kroppsvev
    Eksempel
    • hver fiber i meg
  2. fin trevl i plantevev som blir brukt som materiale for garn, papir, treverk og lignende og som er en sentral del av kostholdet
    Eksempel
    • spise mat med fiber i
  3. tråd av uorganisk eller syntetisk materiale

Faste uttrykk

  • optisk fiber
    spesialbygd, tynn glasstråd brukt i kommunikasjonssystem
Artikkelside

ubehandlet, ubehandla

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er behandlet
Eksempel
  • ubehandlede tilfeller av sykdommen;
  • ubehandlet treverk
Artikkelside

trykkimpregnere

verb

Betydning og bruk

impregnere (treverk) mot sopp under sterkt trykk for å komme inn til kjernen
Eksempel
  • trykkimpregnere materialer
  • brukt som adjektiv:
    • trykkimpregnert trevirke
Artikkelside

trutne

verb

Opphav

norrønt þrútna, av truten

Betydning og bruk

  1. svulme, svelle, hovne opp
    Eksempel
    • fingeren trutner
  2. om treverk: svelle, bli tett
    Eksempel
    • båten lakk som en sil før den trutnet
Artikkelside

tretjære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mørkebrun, seig væske som en får ved å tørrdestillere tre, og som særlig brukes til å impregnere treverk;
jamfør tjære (1
Artikkelside

sikling 3

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’

Betydning og bruk

  1. stålplate med skarpe kanter til å pusse noe, særlig treverk, glatt med
  2. skrape til å fjerne overflødig skismøring med
Artikkelside

lakkere

verb

Opphav

fra tysk; jamfør lakk

Betydning og bruk

stryke lakk (1) på;
Eksempel
  • hun lakkerte spisebordet
  • brukt som adjektiv
    • lakkert treverk;
    • lakkerte negler
Artikkelside

kvader

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quadrus ‘firkantet (stein)'

Betydning og bruk

  1. tilhogd firkantet naturstein;
  2. firkantet felt i treverk;
    ornament med firkantet grunnflate
Artikkelside

kresol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse som inneholder fenol, og som brukes blant annet til impregnering av treverk eller i desinfeksjonsmiddel
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

treverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

noko som er av tre
Døme
  • alt treverket brann opp, berre murane stod att
Artikkelside

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
Artikkelside

ubehandla

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er behandla
Døme
  • ubehandla saker;
  • ubehandla treverk
Artikkelside

trykkimpregnere

trykkimpregnera

verb

Tyding og bruk

impregnere (treverk) mot sopp under sterkt trykk for å kome inn til kjernen
Døme
  • furu let seg trykkimpregnere
  • brukt som adjektiv:
    • trykkimpregnert trevirke
Artikkelside

trutne 2

trutna

verb

Opphav

norrønt þrútna; av truten

Tyding og bruk

  1. svelle opp;
    hovne
    Døme
    • føtene har trutna
  2. om treverk: svelle ut eller bli tett av væte
    Døme
    • den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn;
    • døra har trutna så ho går ikkje att
Artikkelside

tretjøre, tretjære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mørkebrun, seig væske som ein får med å tørrdestillere tre, og som særleg blir brukt til å impregnere treverk;
jamfør tjøre (1
Artikkelside

smie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smíði ‘(smed)arbeid’; av smi

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller reiskap som er smidd
  2. metall til pryd eller nytte på treverk
Artikkelside

sikling 3

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Ziehklinge, av ziehen ‘dra’ og Klinge ‘blad’

Tyding og bruk

  1. stålplate med skarpe kantar til å pusse noko, særleg treverk, glatt med
  2. skrape til å fjerne overflødig skismørjing med
Artikkelside

gjenvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjenvinne og bruke på nytt verdifulle emne, som elles ville gå tapt;
    Døme
    • levere gammalt treverk til gjenvinning
  2. det å levere noko til gjenvinning (1)
    Døme
    • dei gamle avisene kan gå i gjenvinninga
Artikkelside

kresol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding som inneheld fenol, og som blir brukt mellomk anna til impregnering av treverk eller i desinfeksjonsmiddel
Artikkelside
Side 1 av 3