Bokmålsordboka
morken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| morken | morkent | morkne | morkne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| morknere | morknest | morkneste |
Opphav
norrønt morkinnBetydning og bruk
Eksempel
- et morkent gulv;
- et morkent tre;
- morkne gummistøvler