Bokmålsordboka
trøsk, trøske 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøsk | trøsken | trøsker | trøskene |
| en trøske | |||
Opphav
samme opprinnelse som trøske (2Betydning og bruk
morkent treverk;
råtten ved