Artikkelside

Bokmålsordboka

trøsk, trøske 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en trøsk	trøsken	trøsker	trøskene
en trøske	trøsken	trøsker	trøskene

Opphav

samme opprinnelse som trøske (

Betydning og bruk

morkent treverk, råtten ved