Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lavtysk; fra slavisk

Betydning og bruk

  1. person som har som yrke å oversette;
    person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
    Eksempel
    • opptre som tolk;
    • være ansatt som tolk i FN;
    • simultantolk
  2. Eksempel
    • gjøre seg til tolk for noe(n)

tolke

verb

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk
  2. forklare, utlegge innholdet, betydningen av
    Eksempel
    • tolke dikt;
    • en tale som kan tolkes i mange retninger;
    • hvordan skal jeg tolke dette?
  3. gi uttrykk for
    Eksempel
    • tolke sine følelser
  4. Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse

simultantolk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tolk som oversetter en tale eller lignende samtidig med at den blir holdt

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Betydning og bruk

norsktalende

adjektiv

Betydning og bruk

som kan snakke norsk
Eksempel
  • en norsktalende tolk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lågtysk; frå slavisk

Tyding og bruk

  1. person som set om (og gjev att) tale frå eit språk til eit anna
    Døme
    • vere, opptre som tolk;
    • bli tilsett som tolk
  2. Døme
    • gjere seg til tolk for det alle tenkjer

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. forklare, greie ut, gjere forståeleg meininga, innhaldet av
    Døme
    • mistolke;
    • tolke dikt
    • oppfatte
      • talen vart tolka som støtte til framlegget
    • målbere, gje uttrykk for;
      framføre (2
      • tolke kjenslene sine;
      • ho tolka Grieg vakkert;
      • tolke ei teaterrolle

simultantolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolk som omset eit foredrag, innlegg eller liknande samstundes med at det blir halde

norsktalande

adjektiv

Tyding og bruk

som kan snakke norsk
Døme
  • ein norsktalande tolk

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Tyding og bruk

frilanse

frilansa

verb

Tyding og bruk

drive som frilansar
Døme
  • frilanse som tolk

tolkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkari m ‘tolk’

Tyding og bruk

person som driv med tolking (2);
Døme
  • bibeltolkar