Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

titulere

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Betydning og bruk

tiltale eller omtale en person med tittel;

kalle (3), title

Eksempel

hun insisterte på å bli titulert reisekonsulent;
titulere seg som norgesmester

title

verb

Betydning og bruk

navngi (1), titulere

Eksempel

et leserinnlegg titlet ‘Nå holder det’

titulatur

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

samling titler som en person eller en sammenslutning har

Eksempel

bruke rett titulatur

Nynorskordboka 3 oppslagsord

titulere

titulera

verb

Opphav

gjennom tysk; av latin titulare

Tyding og bruk

tiltale eller omtale ein person med tittel;

Døme

han vart titulert professor;
titulere seg som noregsmeister

titulatur

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

samling titlar som ein person eller ei samanslutning har

Døme

den kongelege titulaturen

title

titla

verb

Tyding og bruk

gje tittel (1);

namngje (1), titulere

Døme

boka er titla ‘Store ting’