Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
35 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

taus 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tøs

Betydning og bruk

om eldre forhold: tjenestekvinne
Artikkelside

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs; beslektet med tie

Betydning og bruk

som tier eller er fåmælt;
tagal, stille
Eksempel
  • tanken gjorde henne taus;
  • henfalle til taus resignasjon;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoritet
    et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn
Artikkelside

stilltiende

adjektiv

Opphav

jamfør tie

Betydning og bruk

  1. som ikke sier noe;
  2. brukt som adverb: uten å si noe;
    uten å mukke
    Eksempel
    • finne seg stilltiende i alt
  3. som gjelder uten å være fastslått i ord
    Eksempel
    • en stilltiende overenskomst;
    • en stilltiende forutsetning
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

taus som graven

Betydning og bruk

helt taus;
Se: grav
Artikkelside

den tause majoritet

Betydning og bruk

et flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn;
Se: taus
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved bevisst ikke nevne
Artikkelside

taushet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være taus;
stillhet
Eksempel
  • få taushet til svar;
  • bli truet til taushet

Faste uttrykk

  • bringe til taushet
    få (noen) til å tie
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

om eldre forhold: tenestejente
Døme
  • ha både dreng og taus
Artikkelside

taus 2

adjektiv

Opphav

av dansk tavs, samanheng med teie (2

Tyding og bruk

som teier eller er fåmælt;
tagal, still
Døme
  • han er mutt og taus;
  • dei er tause om sjukdomen;
  • radioen er taus

Faste uttrykk

  • den tause majoriteten
    eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner
Artikkelside

stillteiande

adjektiv

Opphav

jamfør teie (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje seier noko;
  2. brukt som adverb: utan å seie noko;
    uten å mukke (2
    Døme
    • finne seg stillteiande i alt
  3. som gjeld utan å vere fastslått i ord
    Døme
    • ein stillteiande føresetnad;
    • ei stillteiande semje
Artikkelside

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside

folkesky

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som unngår samvær med andre menneske;
    jamfør sky (2, 2)
    Døme
    • vere taus og folkesky
  2. om dyr: som held seg unna menneske
    Døme
    • gaupa er folkesky;
    • katten finst ikkje folkesky
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

den tause majoriteten

Tyding og bruk

eit fleirtal som meiner det same, men som ikkje gjev uttrykk for kva dei meiner;
Sjå: taus
Artikkelside

tausheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere taus (2;
Døme
  • vi køyrer bil i tausheit;
  • ideen vart møtt med tausheit
Artikkelside